Avisblogging.
På bloggblogg anmeldes avisbloggene til Aftenposten, VG og Dagens Næringsliv. Bloggbloggs Tor Andre er kritisk, og mener ingen av disse egentlig når opp mht. de kriterier han setter for gode blogger.
På meg virker det som om avisene på denne måten forsøker å tappe inn i hypen blogging, uten egentlig å engang forsøke å bruke bloggene aktivt slik de bør gjøre. En god blogg er etter mitt syn et sted der man kan
- høre en annen, gjerne mer personlig stemme en de vi vanligvis hører
- lett finne igjen kilder og sitatsteder (avisene synes å ha satt seg fast i ideen om at ens kilder for enhver pris bør beskyttes - så altså ikke i bloggverdenen)
- inngå i diskusjoner med bloggeren, noe som krever at bloggeren selv følger med på kommentarene. Nå vet vi at tidlige forsøk på partilederblogger - eksempelvis Kristin Halvorsens - viste seg å bli ført i pennen av informasjonsmedarbeidere (og er per i dag en samleside for ymse intervjuer, kronikker og slagordkampanjer), og jeg mistenker at travle partiledere raskt setter bort denne type oppdrag til andre. Dermed faller mye av ideen bort.
Allikevel - debatten on hvorvidt avisene bør bedrive blogging eller ikke er og blir ordkløveri i mine øyne (og i andres), idet den stadige utviklingen av kommunikasjonsverktøy også vil måtte presse fram endringer i hvordan den syndikaliserte presse kommuniserer med folk på. Og at de i det minste forsøker å åpne plass for andre, er positivt i seg selv.
Personlig har jeg satt mest pris på think-tank-ideen til Aftenposten, - her har man i det minste funnet folk med avstand nok fra partikontorene til at de tør ytre seg i setnings form, og ikke i form av slagord. Dessuten finnes her grunnlag for virkelige ideologiske debatter, i motsetning til i partiene, der strategi synes å være viktigste rettesnor.
På meg virker det som om avisene på denne måten forsøker å tappe inn i hypen blogging, uten egentlig å engang forsøke å bruke bloggene aktivt slik de bør gjøre. En god blogg er etter mitt syn et sted der man kan
- høre en annen, gjerne mer personlig stemme en de vi vanligvis hører
- lett finne igjen kilder og sitatsteder (avisene synes å ha satt seg fast i ideen om at ens kilder for enhver pris bør beskyttes - så altså ikke i bloggverdenen)
- inngå i diskusjoner med bloggeren, noe som krever at bloggeren selv følger med på kommentarene. Nå vet vi at tidlige forsøk på partilederblogger - eksempelvis Kristin Halvorsens - viste seg å bli ført i pennen av informasjonsmedarbeidere (og er per i dag en samleside for ymse intervjuer, kronikker og slagordkampanjer), og jeg mistenker at travle partiledere raskt setter bort denne type oppdrag til andre. Dermed faller mye av ideen bort.
Allikevel - debatten on hvorvidt avisene bør bedrive blogging eller ikke er og blir ordkløveri i mine øyne (og i andres), idet den stadige utviklingen av kommunikasjonsverktøy også vil måtte presse fram endringer i hvordan den syndikaliserte presse kommuniserer med folk på. Og at de i det minste forsøker å åpne plass for andre, er positivt i seg selv.
Personlig har jeg satt mest pris på think-tank-ideen til Aftenposten, - her har man i det minste funnet folk med avstand nok fra partikontorene til at de tør ytre seg i setnings form, og ikke i form av slagord. Dessuten finnes her grunnlag for virkelige ideologiske debatter, i motsetning til i partiene, der strategi synes å være viktigste rettesnor.
Raymond M. Kristiansen
31.aug.2005 kl.16:58