inntastet

Formidling hevdes å være en sentral målsetting for norske forskningsinstitusjoner. Spørsmålet er om institusjonene klarer å følge opp denne målsettingen. Jørgen Moland, medieviter ved Institutt for samfunnsforskning i Oslo, mener viljen til formidling av forskningsresultater ofte er sterkere enn evnen, og etterlyser tiltak for å fremme spredningen av forskningsresultater her i landet. I en kronikk i bladet Forskning (nr.1, 2005) foreslår han at det etableres en internettportal der alt av norsk forskning publiseres.
Prisverdig tiltak, men neppe nok, idet man også både fra sentralt hold og ved de enkelte institusjoner må innse behovet for en finansiering av god formidling som et viktig tredje bein å stå på for forskningen. Hypotese, undersøkelse, publisering. Uten en av de tre er det simpelthen ikke forskning. Og god formidling er i disse dager mer en kun å publisere det vitenskapelige arbeidet i  sin opprinnelige skriftlige form (selv om dette også er viktig!). Som ansatt ved en forskningsinstitusjon med en betydelig forskningsportefølje, er jeg smertelig klar over at en åpen, ubearbeidet publisering av våre resultater ville kunne føre til vel så mange misforståelser som oppklaringer.

Nei, institusjonene selv må bli gode til å presentere sine nye resultater. Og som alle som er opptatt av formidling vet, så dreier det seg mest om å definere sitt publikum og deretter snakke direkte til dem.