Forskningsformidling
Formidling hevdes å være en sentral målsetting for norske
forskningsinstitusjoner. Spørsmålet er om institusjonene klarer å følge opp
denne målsettingen. Jørgen Moland, medieviter ved Institutt for samfunnsforskning
i Oslo, mener viljen til formidling av forskningsresultater ofte er sterkere enn
evnen, og etterlyser tiltak for å fremme spredningen av forskningsresultater her
i landet. I en kronikk i bladet Forskning (nr.1, 2005) foreslår han at det
etableres en internettportal der alt av norsk forskning publiseres.
Prisverdig tiltak, men neppe nok, idet man også både fra sentralt hold
og ved de enkelte institusjoner må innse behovet for en finansiering av
god formidling som et viktig tredje bein å stå på for forskningen.
Hypotese, undersøkelse, publisering. Uten en av de tre er det
simpelthen ikke forskning. Og god formidling er i disse dager mer en
kun å publisere det vitenskapelige arbeidet i sin opprinnelige
skriftlige form (selv om dette også er viktig!). Som ansatt ved en
forskningsinstitusjon med en betydelig forskningsportefølje, er jeg
smertelig klar over at en åpen, ubearbeidet publisering av våre
resultater ville kunne føre til vel så mange misforståelser som
oppklaringer.
Nei,
institusjonene selv må bli gode til å presentere sine nye resultater.
Og som alle som er opptatt av formidling vet, så dreier det seg mest
om å definere sitt publikum og deretter snakke direkte til dem.