Først meg selv, så meg selv.

Hvis man antar at en regjering som har sittet med makten i årevis har den minste lille kontroll over hvordan Norge som nasjon agerer i internasjonale fora, er det intet mindre enn en bombe som detoneres i Klassekampens sider i dag. Regjeringen Bondevik - med predikanten selv og hans gode samvittighet-alibi i spissen - har høylytt og ved enhver anledning gått ut og støttet initiativet til at man på G8-møtet skulle forplikte seg til å bedrive gjeldsslette for de aller fattigste landene i verden. Atten land ble umiddelbart plukket ut, mens et 20-talls land vil bli vurdert så snart som mulig.

Nå har man ved tidligere anledninger sett eksempler på at det loves store summer til veldedige formål uten at disse følges opp av faktisk handling. Den store innsamlingsaksjonen etter Tsunami-katastrofen har i måneder strevd med å få verdens sasjoner til å betale ut det de faktisk lovet. G8-møtet er i seg selv intet besluttende forum, og man har fryktet at noe av det samme ville skje igjen, når de lovgivende forsamlinger i de enkelte land skulle vurdere spørsmålet.

Så viser det seg altså at Norge er ett av fire søkkrike land som mener at kriteriene for gjeldsslette er for svake, og at man, sammen med Nederland, Belgia og Sveits, har nok stemmer i Pengefondets styre til å blokkere et eventuelt vedtak om gjeldsslette, et vedtak som i beste fall kan sies å være et første skritt på veien til en reell gjeldsslette, men som ikke engang er nok til å hjelpe mer enn under ti prosent av verdens fattige. Men det er en start, og verden trenger mer press, ikke flere stemmer som roper fare!fare!

Stasminister Bondevik stod for noen uker siden på en stor scene i min hjemby og solte seg i glansen av et arrangement han med nebb og klør hadde motarbeidet, - innad i regjeringen, på stortinget og via sitt byråkrati. Han ble møtt med ubehagsytringer fra et ellers strålende fornøyd publikum. I samme ånd har han frontet "Make Powerty History" - kampanjen her hjemme, en kampanje som har tatt verden med storm, og pengetellerne i det norske byråkratiet på senga.

For her er det penger å tape, kontroll og miste, - hvem vet, kanskje disse landene - når de ikke lenger må bruke over halvparten av sitt BNP på å betale en fiktiv gjeld gitt til korrupte, vestlig innsatte statsledere og såkalte ulandshjelpeprosjekter som gikk til helvete - ser sitt snitt til å konkurrere med oss. Ja, hvem vet, kanskje vil dette gå utover norske arbeidsplasser? Hjelp og trøst, oljefondet, da? Hva med oljefondet? Og renta? Sånn internasjonalt, mener jeg? Det blir sikkert helt galt, dette her, det kommer til å gjøre noe med RENTA!

Sukk. Dette kan vi rett og slett ikke leve med. Fjern ruklet, pensjoner mannen - eller sørg i det minste for at han halvsover på en stol langt bak i stortingssalen  -

for nå må det jammen bli slutt på at dette landet skal besludlses med denne type saker. Det er bare så altfor pinlig. Mye vil ha mer, men for mye av alt vil kvele oss. Det er vår medmenneskelighet som står på spill.

Én kommentar

Knut Stian Olsen

20.jul.2005 kl.10:54

Typisk Bondevik, han prater og prater og skryter av hvor mye han gjør for verdens fattige, uten å egentlig gjøre noe som virkelig hjelper...

Skriv en ny kommentar

BRD

BRD

37, Tromsø

Doktogradsstipendiat ved Universitetet i Tromsø, fokus på sikkerhetsteorier, vitenskapsteori og olje- og gassvirksomhet i nord. Har pauset meg ut av bloggosfæren, men søker igjen nye kommunikasjonskanaler, ettersom FB og Twitter har sine åpenbare begrensninger.

Kategorier

Arkiv

hits