Filmanmeldelser.

Jeg er en av flere hundre tusen nordmenn som har skaffet seg den uvanen å la hurtignyhetsformidlerne i nettredaksjonene være viktigste nyhetskilde. På bekostning av den daglige sofakrokstunden med et par aviser, leverer nettavisene nyhetene når de skjer, mens jeg er på jobb, og jeg kan dermed sånn passelig fornøyd reise hjem, lullet inn i den forestilling at jeg har oversikt.
Men en gang imellom vokner selv den aller sløveste av oss. Denne  gangen har jeg valgt å være en smule indignert på filmskaper Margreth Olin's vegne, som sannsynligvis har levert høstens viktigste film (om ikke den mest hypede).
db.no har valgt å la Sigrid Hvidsten se filmen, og kommentere den for nettavisens lesere. Hun gir terningkast fem, hvilket sikkert er vel og bra, men presterer et grunt stykke arbeid. Her er ingen vurdering av filmens underliggende fortellinger, det hentydes bare til at det er "sårt" å se de unge slite med å "utarbeide sine egne personligheter" (sic!). Det unike med denne filmen er jo at Olin har fått tilgang til en hverdag som ellers er skjult for oss andre, og selv om det ikke er lenge siden vi alle var der, viser 26-årige Hvidstens beskrivelser av filmen at et tiår inn mot den voksne verden kan gjøre mye med ens forståelse av hva og hvem ungdom er.
Hva med spørsmålet om hvordan man forstår ungdom, som en mulighet, et menneskelig potensiale, istedetfor å konstant se dem som et problem? Ved å vise en usminket versjon av ungdoms skolehverdag, klarer Olin å vise fram ungdommenes kreativitet, livsgnist, kameratskap og framtidsvyer?
Jeg vet ikke, for dette forteller Hvidsten oss ingenting om. Istedet faller hun for fristelsen å moralisere over hvordan og hvorfor man bør se filmen - et grep jeg er ganske sikker på at Olin selv vil holde seg for god for. Jeg grøsser derfor en smule på ryggen når jeg ser meg nødt til å sitere db.no's filmanmelder, samt til skrekk og advarsel lenke til hennes anmeldelse.
Også tror jeg vi alle bør sette oss til i sofaen igjen - og lese aviser. Eller Per Haddals anmeldelse i Aftenposten, som etter min mening umiddelbart stiller det rette spørsmålet. (også på nett).

Her er sitatet:
"Dokumentaren beskriver at det ikke er noen lek å være seksten, men den stiller også et politisk spørsmål: «Hva kan du, jeg og skolevesenet gjøre for å gjøre livet lettere for dagens ungdom?»
Første steg kan være å se denne filmen. " Sigrid Hvidsten

Jøssenavn.

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

BRD

BRD

37, Tromsø

Doktogradsstipendiat ved Universitetet i Tromsø, fokus på sikkerhetsteorier, vitenskapsteori og olje- og gassvirksomhet i nord. Har pauset meg ut av bloggosfæren, men søker igjen nye kommunikasjonskanaler, ettersom FB og Twitter har sine åpenbare begrensninger.

Kategorier

Arkiv

hits