inntastet

Dagens mest krampaktige ansvarsfraskrivelse fra en regjering på vikende front (se dette og dette) er Clemets patetiske forøk på å legge skylden for det nært totale fravær av satsning på humaniora og samfunnsfag i den nye forskningsmeldingen på miljøene selv. I et radiointervju på NRK Alltid Nyheter nettopp sa Clemet at de hadde mottatt forbausende få forslag til satsningsområder fra humaniora og samfunnsfag.

Dette er fagkretser som faller utenfor alt Clemet mener forskning skal være. Uten å kunne kaste om seg med fyndord som produktutvilking og gründervirksomhet er man i utgangspunktet havnet i bakleksa i fruens verden, noe som kan forklare mattheten i miljøet; man har ikke nødvendigvis såpass mye tid mellom hendene at man blir sittende og skrive forslag til forskningssatsning man sterkt mistenker vil bli undervurdert utfra statsrådens politiske vurderinger. I tillegg har erfaringer ervervet gjennom de siste årene vist at regjeringen Bondevik tilsynelatende prinsippfast har unnlatt å høre på ekspertise innenfor humaniora og/ eller samfunnsfag. Listen er lang og broket, her nevner jeg bare striden om nasjonale prøver i skolen, advarsler om bruk av italiensk marmor i Bjørvika, protester mot svingdørfinansiering i  Barnevern- og PPT,  advarsler om brudd på basale rettigheter for mennesker i flukt fra et stadig mer restriktivt innvandringsregime, presiseringer av at man uten lærere i skolen ikke vil kunne lære unger å løse selv de enkleste regneoppgaver -

- og man kunne forstatt en god stund til. Poenget er at jeg kjenner flere i forskningsmiljøer som har hatt ett inntrykk av at de prioriteringer som ligger til grunn for forskningsmeldingen først og fremst er politisk fundert, basert på en ide om hvordan forskningen skal finansieres, og dermed fokusert på "forskningsprodukter" som er salgbare til et næringsliv som ifølge planen skal stå for 2/3 av økningen i forskningsmidler.

Jeg er sjelden enig med fruen, men har til nå registrert at hun har stått for de valgene hun har gjort, om de har vært populære eller ikke. Hun viker nå fra dette idealet, og retter et skammelig angrep på en part i denne saken som allerede ligger med brukket rygg.

Det er på tide at hun pensjoneres tilbake til et forholdsvis ubetydelig direktørkontor, lengst inne i en lang, lang korridor hos NHO.