Turtles Can Fly

TIFF, 18/1-2005

Så var festivalen i gang, og jeg entret kinosalen for den første filmen med stor entusiasme; jeg gledet meg, og var klar for de gode historier. Og gjett om jeg fikk en levert med en gang.

Rått og totalt uskinket forteller regissør Bahman Ghobadi historien om de aller svakeste, de mest fordervede, de fortapte barn i den Nord-Irakske gjørma; flyktningeleiren beskrives med en ærlighet jeg sjelden har opplevd på film, den halvdokumentariske stilen - og det faktum at mange av disse barna åpenbart kjenner livet de skal tolke på film svært godt - gjør det til en hjerteskjærende opplevelse. La gå at replikkene til tider føles stive og dårlig innstudert, at bygdefolks enfoldighet og enkle natur karrikeres til det ensformige - her er det barna og deres hverdagskamp som står i fokus. Det plukkes miner som selges via voksne stråmenn til FN-representanter i området, og når en bonde som vil ha hjelp til å rydde sin jordlapp for miner klager over at han bare fikk barn med en arm, blir han simpelthen fortalt at de som allerede har mistet en arm er de tapreste og flinkeste plukkerne. Og direkte hjerteskjærende blir det når en av protagonistene i filmen stolt kan fortelle våpenhandleren at minene han gir i innbytte for de to Kalashnikov'ene, ja de har han plukket selv. Plukket selv. En kjærlighetserklæring i dødens og menneskefornedringens midte.

Men også en fortelling om kjærliget og omsorg.

Simpelthen til å grine av.

 

Turtles Can Fly's hjemmeside

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

BRD

BRD

37, Tromsø

Doktogradsstipendiat ved Universitetet i Tromsø, fokus på sikkerhetsteorier, vitenskapsteori og olje- og gassvirksomhet i nord. Har pauset meg ut av bloggosfæren, men søker igjen nye kommunikasjonskanaler, ettersom FB og Twitter har sine åpenbare begrensninger.

Kategorier

Arkiv

hits