Innbilte sannheter.
Dette er en kommentar til diskusjoner omkring Andaman-folkenes inntreden i internasjonale medier (for eksempel denne), skrevet først som et svar til Lorenz, som også driver antropologi.info.
Innbilte sannheter dukker opp i skjæringspunktet mellom forventninger om annerledeshet og i det antropologiske oversettelsesproblemet. Tim Ingold har poengtert at dette stammer fra behovet for å dele opp og systematisere verden (en vestlig-vitenskapelig konstruksjon), og er dermed først og fremst et uttrykk for hvordan vestlig vitenskap møter den virkelige verden. Allikevel er det behov for å vise at de forskjellige menneskelige kulturformer er rasjonelle, og at de forskjellige epistemologier er logiske og forutsigbare for dem som lever med dem. Ingold har skrevet en god artikkel om evolusjon, historie, kultur og "the scientist and the savage" som er god lesning for de som vil sette seg inn i problematikken.
Det er i oversettelsen disse problemene vi her snakker om oppstår, når denne kunnskapen, produsert med alle mulige forbehold og forutsetninger som journalisten fjerner og/eller går leseren hus forbi, at de innbilte sannheter får ny næring; " de andre" er primitive (går i lendekleder, pynter seg med amuletter), irrasjonelle (kaster spyd på helikopter), de er av en konstruert rase (negrito - altså liten neger(sic)) som bringer konnotasjoner om tidligere tider - og de bør kartlegges (som enestående eksemplarer) før denne siste linken til steinalder/menneskets urtid/tida da vi levde i pakt med naturen forsvinner. Det minner ikke så rent lite om dette.
Stuart Hall har skrevet mye om formidling og representasjon, og jeg synes hans argumenter er spennende. Han beskirver kulturer som miljøer med spesifikke kognitive kart, der de felles tegn som er gyldige (ideer, idealer, språket) er bestemmende for hvordan denne kulturen vil beskrive andre. Den vestlige verden har hentet store deler av sitt vokabular (språklig, idemessig) fra en ide om framskritt, utvikling, evolusjon, og har satt dette ut i livet i form av halsbrekkende ideologiske, religiøse og økonomisk/tekniske ekspansjonseventyr; korstogene mot det hellige land, "oppdagelsen" og erobringen av Amerika, kolonialiseringen av Afrika og store deler av Asia, "the white mans burden", u-hjelpsideologiene (der man til å begynne med lå tett opp til kolonialsistiske ideer om hjelp og selvhjelp)... Lista fortsetter, men det viktige her er å poengtere behovet for ikke bare å skaffe mer og mer nøyaktig kunnskap om Andaman-folk, men stadig insistere på at også vi antropologer (og ikke bare økonomianalytikere, politiske kommentatorer og reklamefolk) bør følge nøye med på og søke å forstå vårt eget komplekse, herlige, grusomme, irrasjonelle samfunn.
