UNO

Verdensteatret, Tromsø 14/9-04

Aksel Hennies regidebut er et portrett av en ung mann (David) med tynnslitte familierelasjoner og overfladiske vennskap. Omstendigheter knyttet til farens død fører til at han forfrisker kontakten med broren, varmt og innsiktsfullt tolket av Espen Juul Kristiansen. Samtidig rakner forholdet til kompisen Morten (Nicolay Cleve Broch), og i bakgrunnen ruver patriarken i bolemiljøet, Jarle (Bjørn Floberg).

God er den, til tider vellykket som sosialt drama, men også noe for sterkt preget av å ville dramatisere ensomheten David opplever. Filmens mellomparti en nedtur etter en åpning som er drivende godt fortalt. Scener forblir ufullendte, og forsøk på å poetisere (en mislykket lunsj i ensomhet ved respatexbordet, tomme, triste blikk i gulvet sittende på sengen til faren) forblir gode forsøk, uten å forståeliggjøre Davids emosjonelle opprør. Til gjengjeld er Hennie brilliant i sekvensen der han av politiet langsomt forvandles fra vektløftermiljøets kronprins til en personifisert Judas i treningstøy.

Jeg gleder meg til fortsettelsen,- jeg er sikker på at Aksel Hennie har mange flere gode historier han ønsker å fortelle oss.

Uno's hjemmeside finner en her:  http://www.unofilm.no/flash.htm

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

BRD

BRD

37, Tromsø

Doktogradsstipendiat ved Universitetet i Tromsø, fokus på sikkerhetsteorier, vitenskapsteori og olje- og gassvirksomhet i nord. Har pauset meg ut av bloggosfæren, men søker igjen nye kommunikasjonskanaler, ettersom FB og Twitter har sine åpenbare begrensninger.

Kategorier

Arkiv

hits