Tid.

Mens verden raser videre, er vi paa reise. Foer vi vet ordet av det er klokka lunsj, liksom, uten at vi engang har tenkt tanken. Hvite fasader, ruslende smaa barnefoetter, sand mellom taerne, i maten, i klaerne.

Vi har valgt minste motstands vei, og bestemt oss for at dette oppholdet - i solfylte, groenne, hvite, blide Hellas - skal vaere for oss alle, saa mamma og pappa har vrengt skrapte lommeboeker og bestemt at ja, det blir basseng i deler av oppholdet, ja, man kan ta seg et glass vin til alle maaltider, og ja, plass er viktig naar man er blitt fem!

Og det boer leses godt naar man man har sloeve dager, selvom det stadig er ting aa gjoere med tre barn paa eller i naerheten av en strand; det skal kastes ball, sprutes vann, bygges sandkonstruksjoner -

- men far leser som sagt godt: "En tid for alt" er rett og slett glimrende, paa linje med "Ut og stjaele hester", og naar sant skal sies en befrielse fra den eller gode men akk saa tungleste Eco'en "Foucaults pendel".

 

Hvis noen som helst har klart aa lide seg gjennom stavingen av ae,oe, aa i dette innlegget, er jeg takknemlig, og lover mer lesverdige innlegg naar jeg har et for en norskskrivende fornuftig tastatur aa forholde meg til...

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

BRD

BRD

37, Tromsø

Doktogradsstipendiat ved Universitetet i Tromsø, fokus på sikkerhetsteorier, vitenskapsteori og olje- og gassvirksomhet i nord. Har pauset meg ut av bloggosfæren, men søker igjen nye kommunikasjonskanaler, ettersom FB og Twitter har sine åpenbare begrensninger.

Kategorier

Arkiv

hits