Isbreplanting.

forskning.no fortelles det om et prosjekt i Himalaya som setter våre ideer om forholdet mellom menneskeskapte omgivelser og natur på prøve. Siden de massive fjellene stanser det meste av tilførsel av vann i form av regn, er snøsmeltingen fra de massive isbreene viktigste vannressurs. Og hva har man tradisjonelt gjort når snøsmeltingen har tærert for stygt på breene? Jo, man har plantet nye!
For oss som har lest litt antropologi, minnes man (vagt, må innrømmes) beskrivelser av irrigasjonssystemer i dette området, men at man har sørget for isens ve og vel i form av aktiv fødselshjelp, var nytt for meg. Men at forholdet til naturen hos folk andre steder og til andre tider både har vært mer innsiktsfullt og mer respektfullt enn selv den mest høyprofilerte biolog kan skilte med, er ingen overraskellse.

Videre viser det seg å være vanskelig for den norske forskeren med realfag (for eiendomsfag må vel være realfag?) å forholde seg til kunnskapsoverføring på annet vis en strengt realvitenskapelige (sitat artikkelen):

 - Som forsker hører det til profesjonen å være tvilende og å søke dokumentasjon, men slikt er vanskelig å skaffe der analfabetismen dominerer, sier Steinsholt (forskeren, min anm.) og legger til at beskrivelsen av hann- og hunnbreer kan virke litt vel sexy.

Som om hann og hunn i mytologisk forstand har noe som helst med den moderne meningen av uttrykket sexy å gjøre.

Står ens verdensbilde for fall? Kan virkelig isbreer være sexy?
Følg med i forskning.no's spennede føljetong "Vi gjør forskningen sprekere - og mer sexy, hvis det hjelper".

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

BRD

BRD

37, Tromsø

Doktogradsstipendiat ved Universitetet i Tromsø, fokus på sikkerhetsteorier, vitenskapsteori og olje- og gassvirksomhet i nord. Har pauset meg ut av bloggosfæren, men søker igjen nye kommunikasjonskanaler, ettersom FB og Twitter har sine åpenbare begrensninger.

Kategorier

Arkiv

hits