En ny rødgrønn hverdag.

Valget er over, og Stoltenberg har igjen stått på slottsplassen, tilsynelatende stolt og lykkelig over å ha syv nye ministre i en regjering som for første gang er i kjønnsbalanse. Dessuten har han skaffet kompis Karl-Erik plass i regjeringen, noe som betyr to statsråder på  statsministerens kontor - noe som igjen  må styrke sentralstyringen i regjeringen. Med valgresultat i mente er det mye som tyder på at storesøstra på rødgrønn side nå tar et skikkelig grep om det hele. Noen kommentatorer har alt kalt det en kanossagang for SV og Sp, og at vi er vel tilbake under skjørtene til Gro Harlem Brundtland. Andre har ment å kunne lese ut fra regjeringssammensetningen at Stoltenberg har et rekrutteringsproblem, ettersom det var mange nye ukjente fjes, og at flere av de andre synes å ha blitt pisket inn fra en mer eller mindre anonym tilværelse utenfor politikken.

Tasteren mener det er for tidlig, simpelthen, å trekke konklusjoner i den retning. Det er mulig det er et sjakktrekk av Stoltenberg å hente inn Sigbjørn Johnsen, en mann som er selve innbegrepet på stabilitet, og som vel best huskes for - nettopp - å styre etter renta, noe som passer også nåværende regjering godt. Han er også mannen som kan klare å presse utgiftene innunder handlingsregelen. Han var også lojal medarbeider når oljefondet ble etablert, og betalte første innskudd, kunne han fortelle fra Slottsplassen.

I tillegg til Johnsen, er det mye som tyder på at Stoltenberg har levd opp til sitt mantra: ta få sjanser, finn den gyldne middelvei. Han presenter både den nye forsvarsministeren, Johnsen og Gahr Støre som garantister for 'sikkerhet', og peker på at kombinasjonen av politisk erfaring og nye krefter er en god tradisjon å følge opp. Men allikevel er det noe nytt her, som er vel verdt å bite seg merke i, kanskje særlig utnevningen av en støtteminister for Solheim - Hanne Bjurstrøm - som kan være et forsøk på å styrke regjeringens forhandlingskort inn mot København, både innenrikspolitisk og internasjonalt. Det er fristende å være optimistisk her, selv om skeptikeren i meg også undrer på om ikke dette har skjedd på grunn av den nevnte mangel på rekrutter til regjeringen, - å plukke Bjurstrøm av jobben som forhandler nå ville være  uklokt, selv når hun trengtes i regjeringen. Løsning: takk, begge deler.

Fiskerinæringa har før utnevnelsen hatt den nye fiskeriministeren Lisbeth Berg-Hansen på blokka, og er vel derfor rimelig godt fornøyd. det vil si, inntill hun begynner å gjøre noe, og forsøke å skape politisk handlingsrom. Det blir neppe en enkel jobb, med en tradisjonelt kranglete og kronisk internt uenig fiskerinæring å hanskes med, et omstruktureringsspøkelse å slepe på, samt en utbyggingskåt oljeminister hengende over skulderen. Ja, apropos oljeministeren: At Sp fremdeles ønsker å blekle den rollen, atpåtil med en politiker som tilsynelatende heller hevder et mørkerødt Ap-syn på olje i nord enn et typisk Sp-syn, er meg en gåte.

Tilslutt, Kristin: Lykke til med ny jobb. Det er jammen nok å rydde opp i - og her er første hjertesukk: La nå avdankede tester være for en stund, og fokuser på det viktige: nok lærere i skolen, med skikkelig kompetanse, - og for G..s skyld: Rødd opp i bygningsmassen!

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

redBRD

redBRD

37, Tromsø

Doktogradsstipendiat ved Universitetet i Tromsø, fokus på sikkerhetsteorier, vitenskapsteori og olje- og gassvirksomhet i nord. Har pauset meg ut av bloggosfæren, men søker igjen nye kommunikasjonskanaler, ettersom FB og Twitter har sine åpenbare begrensninger.

Kategorier

Arkiv

hits