Drusilla irriterer litt.
Ahh, hvor deilig det er å komme tilbake fra ferie og meske seg med Drusillas irritasjon over alt og alle. Hun leverer en herlig kommentar om forskningens rolle i det moderne samfunn, men jeg må få påpeke at hun muligens skyter (sparker...?) under beltestedet (om jeg kan få være så småfrekk).
Å kalle forskning for vrøvl er - med all respekt å melde - å stille seg på linje med krefter jeg sterkt tviler på at Drusilla vil vedkjenne seg. Før i verden mente mangt og mange at enhver forskning på kvinners dagligliv (for å ta et ...tja... tilfeldig eksempel) var vrøvl, usaklig, endog uviktig for forståelsen av menneskelig aktivitet. Kvinner var bare der, gjorde det de skulle - den viktige menneskelige aktivitet (dvs. "utvikling") var det menn som tok seg av. Selv de tidlige års nitidige studier av bevegelsesmønster på kjøkken, glitrende ironisert i Bent Hamer's Salmer fra kjøkkenet, har vært med og lagt grunnlag for en bredere totalforståelse for kvinners liv; å kunne dokumentere at det er hardt arbeid å være husholdningsansvarlig var - og er - viktig informasjon.
Hva gjelder Drusillas irritasjon denne gang, øses den ut over Ingun Grimstad Klepp, forskningsleder ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO), som forklarer hvorfor kvinner med høy utdanning bruker mindre tid på husarbeid slik:
Kvinner med høy utdanning og inntekt ønsker å markere at «for meg er ikke rengjøring viktig». De vil signalisere at de ikke er husmødre, men har viktigere ting å være opptatt av, sier Klepp. For husmorskikkelsen blir gjerne sett på som noe kjedelig, begrensende og uinteressant.
Drusilla irriterer seg på denne måten over dette:
Hva, virkelig HVA, er det med disse forskerne, spør jeg meg. Hvorfor, HVORFOR, tror de at menneskers valg og prioriteringer koker ned til hvordan de ønsker å fremstå, hva de prøver å "signalisere" eller "markere"? Dette er enkelt. Et barn kan forklare det. Det er fordi hun ikke gidder. Har ikke tid (nok). Har lyst til å gjøre noe annet. Venter på at mannen skal finne veien til bøttekottet. Dette er ikke noe man trenger å koke på i årevis.
Greit nok - hun gidder ikke. Men Drusilla misforstår, tror jeg. Forskeren sier nemlig også at det er kjedelig og uinteressant å være husmor. Men det er også viktig å markere dette - husk, vi er sosiale vesener som markerer oss i et sosialt rom, og derfor har vi behov for å signalisere hvem vi er - ikke sant, Drusilla (med vittig og svært åpent - dog anonymt! - behov for å markere seg)?
For hvorfor gidder hun ikke? Hvis det hadde gitt høy status og/ eller høy inntekt, hadde hun giddet da? Jeg tror kanskje det. På samme måte som jeg tror at menn ville ha vasket hvasomhelst nårsomhelst hvis det lå penger og prestisje i det.
Deilig å være tilbake i bloggosfæren - takk, Drusilla!
Å kalle forskning for vrøvl er - med all respekt å melde - å stille seg på linje med krefter jeg sterkt tviler på at Drusilla vil vedkjenne seg. Før i verden mente mangt og mange at enhver forskning på kvinners dagligliv (for å ta et ...tja... tilfeldig eksempel) var vrøvl, usaklig, endog uviktig for forståelsen av menneskelig aktivitet. Kvinner var bare der, gjorde det de skulle - den viktige menneskelige aktivitet (dvs. "utvikling") var det menn som tok seg av. Selv de tidlige års nitidige studier av bevegelsesmønster på kjøkken, glitrende ironisert i Bent Hamer's Salmer fra kjøkkenet, har vært med og lagt grunnlag for en bredere totalforståelse for kvinners liv; å kunne dokumentere at det er hardt arbeid å være husholdningsansvarlig var - og er - viktig informasjon.
Hva gjelder Drusillas irritasjon denne gang, øses den ut over Ingun Grimstad Klepp, forskningsleder ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO), som forklarer hvorfor kvinner med høy utdanning bruker mindre tid på husarbeid slik:
Kvinner med høy utdanning og inntekt ønsker å markere at «for meg er ikke rengjøring viktig». De vil signalisere at de ikke er husmødre, men har viktigere ting å være opptatt av, sier Klepp. For husmorskikkelsen blir gjerne sett på som noe kjedelig, begrensende og uinteressant.
Drusilla irriterer seg på denne måten over dette:
Hva, virkelig HVA, er det med disse forskerne, spør jeg meg. Hvorfor, HVORFOR, tror de at menneskers valg og prioriteringer koker ned til hvordan de ønsker å fremstå, hva de prøver å "signalisere" eller "markere"? Dette er enkelt. Et barn kan forklare det. Det er fordi hun ikke gidder. Har ikke tid (nok). Har lyst til å gjøre noe annet. Venter på at mannen skal finne veien til bøttekottet. Dette er ikke noe man trenger å koke på i årevis.
Greit nok - hun gidder ikke. Men Drusilla misforstår, tror jeg. Forskeren sier nemlig også at det er kjedelig og uinteressant å være husmor. Men det er også viktig å markere dette - husk, vi er sosiale vesener som markerer oss i et sosialt rom, og derfor har vi behov for å signalisere hvem vi er - ikke sant, Drusilla (med vittig og svært åpent - dog anonymt! - behov for å markere seg)?
For hvorfor gidder hun ikke? Hvis det hadde gitt høy status og/ eller høy inntekt, hadde hun giddet da? Jeg tror kanskje det. På samme måte som jeg tror at menn ville ha vasket hvasomhelst nårsomhelst hvis det lå penger og prestisje i det.
Deilig å være tilbake i bloggosfæren - takk, Drusilla!
Drusilla
07.jun.2005 kl.15:50
norvegia
09.jun.2005 kl.10:35